Laurië Lantar Lassi Súrinen

Jeg vil væ'me

av Niniel

(Samtalen finner sted mellom far og sønn, på vei mot gråhavnene. Far er ca 10.000 år, sønnen usle 6000)

"Jeg så han vesle Legolas'n her om da'n"
"Hvem?"
"Legolas'n, minsten til han i Mørkskog"
"Hvor?"
"Mørkskog, der Sauron gjemte seg, vet du"
"Hvem?"
"Sauron, han onde, han med Ringen"
"Nå begynner du med den Ringen igjen. Hvilken Ring er det du snakker om? Har Galdriel mista den hun hadde?"
"Nei, Ikke Galadriel, Galdriel dro til Valinor med ringen"
"Hvor"
"Valinor"
"Hva er det?"
"Den siste havn, dit vi alle skal dra"
"Skal vi det? Ja men da må vil vel komme oss avgårde da"
"Det er jo derfor vi går her!"
"Hæ?"
"JEG SA AT DET ER DERFOR VI GÅR HER!"
"Men Galadriel, det var litt av ei dame du."
"Jaha?, joda, hun var vel det"
"Kunne vært meg, vet du, og ikke han derre Celegorm eller hva han het. Hu' var hypp på meg da vi gikk over isen, vet du"
"Jada. Hvor skal du? Kom her nå da!"
"Hæ?"
"Jeg sa: Hvor skal du?"
"Må bare bak busken en tur. Bare fortsett du, gutten min. Huuups"
(Brak, knekk)
"Pappa!"
"Det går bra, sønn. ....Oj, det gikk ikke så bra med busken."
"Måtte Manwe gi meg styrke. Kom nå da."
.
.
.
"Men den Ringen du hele tiden snakker om, hva skjedde med den da?"
"Det er jo det vi ikke vet. De skulle ta den til et fjell inne i Mordor"
"Hvor?"
"Mordor"
"Jaha?"
"Ja, og ødelegge den."
"Hva da?"
"Ringen"
"Hvorfor det?"
Etc.....

av Niniel