Ingen anonserte laiver
Vi reiste i dag med flyttnøkkel fra Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom til professor Wennevolds hytte med den hensikt å finne Pimpinella Saxifraga-blomsten. Jeg burde kanskje fortelle deg at professor Wennevold er min nye urtologilærer. Hun er en søt og ungdommelig lærer, en stor kontrast til professor Diêp hjemme i Vietnam.
Den læreren som minner meg mest om professor Diêp, er professor Constanse Edwards. Hun er meget streng og terper på disiplinen, for eksempel en meters-regelen. Likevel ser jeg medelever som nærmest står oppå hverandre! Tenk hvilken straff de ville ha fått hjemme! Hele 40 slag med linjalen rett over baken foran hele klassen! Men her praktiseres ikke den type straff. Aurora Ask har forklart meg at lærerne ikke utøver det man her kaller vold på elevene. De har i stedet arrester med lærerne sine. Jeg er usikker på hva det vil gå ut på, men det hjelper tydeligvis ikke. Elever av det motsatte kjønn står likevel oppå hverandre. Jeg er tydeligvis den eneste som følger den regelen.
I skoletimene og ved måltidene, derimot, er det umulig å ikke overholde en meters-regelen, da guttene må sitte ved guttebordene, og pikene må sitte ved pikebordene.
Andre lærere som er med på turen, er professor Henrik Edwards, lærer i formler og ektemannen til professor Constanse Edwards, og professor Horatsion Snilehorn. Ingen av dem er slik man kan forvente av en lærer. Vi hadde eliksirer i dag, og da ingen kunne svare på professor Snilehorns spørsmål, svarte han på det selv, i stedet for å be en elev komme opp og ramse opp svaret. Jeg er selvfølgelig meget lettet over å ikke bli plukket ut til å gjøre det, men jeg finner denne undervisningsformen meget besynderlig. Jeg har ikke ennå hatt noen timer med professor Henrik Edwards, men privat virker ham ikke som en lærer.
Dette er også noe jeg finner meget besynderlig. Lærerne omgås med elevene privat. Professor Wennevold har hatt flere samtaler med sine elever angående andre ting enn undervisningen. De andre lærerne omgås ikke elevene i like stor grad, men jeg lurer på om ikke dette er normalt her i Europa.
Da jeg kom til Galtvorts høyere skole for hekseri og trolldom i går kveld ble jeg sortert inn i Ravnklo. Ut ifra sangen vi sang i går, er Ravnklo huset for skoleflinke. Og det er tilsynelatende få av de skoleflinke.
Jeg prøvde å komme i kontakt med Camilla, men hun virket veldig opptatt. Dessuten satt vi ved hvert vårt bord, og det var veldig høylydt i salen. Jeg prøvde igjen i dag, etter at vi hadde ankommet hytta, men med lite suksess. Jeg tror muligens hun er litt skuffet over min engelsk.
Jeg ble kjent med Aurora Ask på festen i går kveld. Hun er prefekt for Ravnklo, og skal lære meg rutinene på Galtvort. På denne skoleturen skal hun passe på meg og være tolk. Hun er en veldig hyggelig pike, men kanskje muligens en smule stressa.
Da vi kom hytta i dag, innså jeg for første gang hvor kaldt det er i europeiske land. Med temperaturer på 16 oC om sommeren og regn, minner dette meg om vinteren i Vietnam. Men til og med der blir det sjeldent kaldere enn 20 oC.
En annen ting som jeg ikke helt har vent meg til ennå, er trappene. På hytta er det en trapp, og det er vanskelig nok, men Galtvort består nærmest kun av trapper! Heldigvis er Aurora nesten alltid i nærheten, slik at hun kan passe på at jeg ikke faller.
Jeg har ikke blitt godt kjent med de andre elevene ennå, men jeg vet at den eneste gutten fra Ravnklo som er med, heter Jørgen Wéstby. Han virker som en meget hyggelig kar, men det lyser en litt gulbrun aura av ham, noe som betyr at han er nervøs og kanskje litt sint. På hvem vet jeg ikke, men jeg håper vedkommende er igjen på Galtvort, for han virker veldig gul (altså sint). Andre i Ravnklo som er med, er Agnethe McMerk og Leonora Dorothea Hostia. De er begge meget sære vesener. Agnethe McMerk har ingen utstråling, men Dorothea er mørk, mørk blå. Det kan bety to ting: hun er veldig, veldig lei seg, eller, det mest sannsynlige, hun er litt lei seg og plotter noe ondskapsfullt. Jeg lovte pappa at jeg skulle holde meg unna skumle typer, og Agnethe McMerk og Dorothea Hostia virker som noen skumle typer.
Når man likevel er inne på teamet: Smygardingene er kullsorte. Det er ikke mer å si om saken. En meters-regelen gjelder ikke for dem, her gjelder det å holde seg minst fem meter unna!
Skoledagen begynte med Tankeskjerpingseliksiren, som jeg har laget en gang før i Vietnam. Ravnklo og Håsblås hadde time sammen. Jeg ville sitte ved siden av Camilla, slik at vi kunne snakke sammen, men Eva Jones satte seg mellom oss.
Det hadde likevel ikke vært så enkelt å få snakket fortrolig med Camilla, da bordet ikke var så stort, og det krevde stor konsentrasjon for å få til eliksiren. Hun virket bedre etter å ha blitt litt syk rett før skolestart, så jeg syntes ikke det var så viktig å få snakket med henne. Jeg kan ha tatt feil. Men det kommer jeg tilbake til senere.
Urtologitimen var nærmest en spøk. Professor Wennevold er meget hyggelig, men jeg synes ikke særlig om hennes undervisningsform. Hun leste opp spørsmål som vi skulle skrive ned svaret på. Og vi fikk all verdens tid på oss. i Vietnam ville vi kanskje fått ett minutt til å svare på hvert spørsmål. Også fikk vi gå tidligere! Pappa får nok bakoversveis når jeg forteller ham om dette.
Stell av magiske vesener var en fryd. Dette er det nærmeste jeg kommer til professor Diêp. Professor Edwards har nulltoleranse for bråk og tull i sine timer. Og vesenene vi lærte om i timen er så spennende, da vi ikke har lært om dem hjemme i Vietnam. Jeg likte spesielt fnålen, med sine fargerike fjær og sangen som driver en til vanvidd. Det eneste jeg kanskje kunne klage litt på, er Pernille MacFinlay, som protesterte mot at gomper klassifiseres som dyr. Personlig er jeg i mot dette, da jeg er litt halvblods selv, men man skal ikke motsi læreren. Hun burde passe seg, ellers kan det henne hun får litt mer enn bare arrest av professor Edwards.
Middagen ble over halvtime forsinket. Jeg hørte av Aurora at griffingene, altså de som hadde ansvar for å lage den, fikk arrest av Constanse Edwards. Hun er virkelig en fortreffelig lærer. De andre elevene er ikke enig med meg. De liker professor Wennevold mye bedre.
Jeg har muligens glemt å nevne gompene. Det er ikke så mye å fortelle om dem enn at det er to av dem, og at de er tvers igjennom røde. Hvordan har to kommunister kommet seg til Skottland? Jeg prøver å holde meg langt unna dem, og det virker ikke som om de har lagt merke til meg ennå. De prøver å infisere hjernen vår med tullet om fellespott og statsstyrt økonomi. Vi vet alle hva som vil skje. De som ikke er enig, vil bli fjernet, og fellespotten vil gå til de som styrer.
Etter middagen arrangerte professor Wennevold en dans, der vi lærte folkedans og sang skolesangen. Deretter var det fri dansing. Jeg tror jeg fikk i meg litt for mye smørterøl, for jeg husker ikke mye av kvelden, bortsett fra at jeg ble satt til å selge smørterøl og godteri. Jeg tror også jeg danset litt, muligens med en partner, men resten av kvelden ble litt tåkete. Jeg husker derimot at Rosa da Calabrone, guvernanten til professor Edwards og professor Edwards’ datter, Veronica Edwards, spurte meg om min bror var i gifteklar alder. Jeg må vel ha svart ja, for det er han jo. Men hvis hun vil gifte seg med ham, får hun fortelle ham det selv, for jeg tror ikke han ønsker deg en hustru.
Da smørterølen (og dansen) dabbet litt av, dro en ganske full Dorothea Hostia meg ut og fortalte meg (og alle som var i nærheten) at hun før sommeren hadde sett Camilla og Peter Styx komme snublende ut av en dør. Jeg visste umiddelbart hva dette dreide seg om, og prøvde å få henne til å holde munnen sin lukket, men forgjeves. Smygardingene hadde allerede overhørt samtalen. Da prøvde jeg å forklare Dorothea at Camilla var ganske syk (hun ble faktisk så dårlig at hun måtte får middagen brakt opp på rommet tidligere i dag) og ikke trengte flere bekymringer. Dorothea overbeviste meg om at David Nobel trengte å få vite sannheten om sin kjæreste. Jeg er ikke så overbevist lenger, da David for en stund siden angrep Peter Styx rett foran alle sammen. Jeg skulle ikke ha sagt noe.
Jeg føler meg så kald på innsiden. På utiden er jeg kun nummen. Jeg skulle aldri ha stått opp. Jeg skulle aldri ha løpt ut da jeg hørte det. Jeg skulle aldri ha sett på henne. Nå får jeg det ikke ut av hodet. Camilla er død, og det er min feil.
Jeg husker ikke så meget av det som skjedde, men jeg glemmer aldri skriket. Skjærende og smertefullt. Jeg visste med en gang at det var hun som skrek. Men det hørtes ikke ut som henne. Hun lå der uten å bevege på seg. Likevel prøvde jeg å vekke henne. Hun var ikke død. Hun fikk ikke lov til å være det.
Da jeg kom opp på rommet var sakene hennes allerede pakket, etter ordre fra professor Constanse Edwards. Jeg hørte det var Nille som måtte gjøre det. Stakkars Nille. Stakkars Eva. Stakkars Peter. Stakkars David.
Lyden av gråt rugget meg i søvn.
Frokosten i dag var meget stille. Den eneste lyden man kunne høre var Nille og Eva som gråt over sin tapte venninne. David satt i dype tanker. Peter Styx orket ikke å spise. Eir Evelyn Styx måtte til slutt mate ham. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Da herr og fru Hostia ankom var det like før jeg løp bort til dem og ropte at alt var min feil. Jeg skulle ikke ha sagt noe til Dorothea. Camilla var ikke syk. Hun var gravid.
Etter frokost hadde vi en minnestund for Camilla, der vi skulle tenne lys for henne. Det gikk et gys gjennom meg da jeg så Liam Silentius tenne et lys for henne. Den pøbelen! Hvordan våger han å spotte Camilla på den måneden?
Deretter skulle hver av oss si noe hyggelig om Camilla. Jeg hørte mye fint om henne, men Igraine Malifon ødela alt ved å si at hun ikke hadde noe å si. Nille ble helt fra seg og hekset henne med en forbannelse jeg aldri hadde hørt før. Dette resulterte i at Igraine måtte bli sendt av gårde til St. Mungo. Professor Edwards sier at hun kommer tilbake. Jeg skulle ønske at hun ikke gjorde det. Da ville vi vært en smygarding mindre.
I urtologitimen i dag skulle vi lete etter Pimpinella Saxifraga-blomsten i par eller i grupper. Skogen er et ukjent terreng for meg, og jeg ble raskt hengende bak Aurora Ask og de andre. Professor Wennevold fant meg vandrende alene og ga meg det hun ville kalle kjeft og sa at jeg måtte få arrest for ikke å ha fulgt reglene. Valerie Belle ble også funnet vandrende alene og fikk dermed også arrest av professor Wennevold. Men merkelig nok ble hun ikke like bekymret over arresten som meg. Letingen resulterte i ingenting og nok en gang slapp vi urtologitimen tidligere.
I eliksirtimen skulle vi egentlig lage Salvaeliksiren, men da den er dødelig uten Pimpinella Saxifraga-blomsten, bestemte professor Snilehorn at vi skulle lage Solskinnseliksiren i stedet. Det synes jeg er lurt, med tanke på hva som har hendt.
Det har ankommet noen svartspanere, men vi merker lite til dem, bortsett fra at den mannlige svartspaneren er ganske høylydt. i Vietnam jobber svartspanere litt mer i det skjulte, men slik er det tydeligvis ikke her. Det virker ikke som om de er noe særlig interessert i å avhøre meg, og jeg håper det fortsetter slik. Aurora sier at hun skal være med meg dersom de skulle begynne å spørre meg ut. Hun er en veldig snill jente.
Mens vi ventet på at smygardingene lagde lunsjen, hadde jeg og Valerie Belle arrest med professor Wennevold. Det var ikke like strengt som jeg hadde trodd. Vi snakket om hvor farlig det var å gå alene i skogen. Professor Wennevold håpet på at vi skulle være mer forsiktig neste gang. Deretter gikk vi ut for å lete på den riktige måte, nemlig sammen.
Lunsjen i dag var nesten en time forsinket. Det er kanskje ikke overraskende, med tanke på at det var smygardingene som lagde den. Før vi fikk spise av den, derimot, blandet professor Wennevold litt motgift oppi den, i tilfelle smygardingene hadde gjort noe ekkelt med den. Det er virkelig skummelt å gå på Galtvort…
Etter lunsj hadde alle sammen formler. Vi skulle lære, ironisk nok, frydeformelen. Professor Henrik Edwards virker som en meget kompetent lærer. Han er meget nøye på at alle skal gjøre det riktig. Det var derfor rart at David Nobel kun klarte å forstumme sin partner. Vi skulle skrive rapport om timen. Aurora Ask hjalp meg med grammatikken, og jeg fikk veldig bra på min rapport. Jeg begynner å like formler.
Etter formeltimen hadde vi tre timer fri før vi skulle spise middag. Alle løp med én gang ut for å finne Pimpinella Saxifraga-blomsten. Det var meget vanskelig å følge en meters-regelen når man holder på å falle, og den eneste som kan ta deg i mot, er den som går bak deg, og vedkommende er tilfeldigvis en gutt.
Hvem skulle finne blomsten, om ikke Agnethe McMerk? Men jeg har bange anelser om at noen kan ha funnet den før henne. En av blomstene var tilsynelatende blitt brukket av.
Mens vi ventet på at håsblåsingene skulle lage ferdig middagen, øvde jeg og Aurora Ask til prøven i Stell av magiske vesener. Etter en stund sluttet Jørgen Wéstby seg til oss. Deretter kom også Patrick Wiltersen fra Griffing. Da middagen endelig var klar satt jeg, Aurora, Jørgen Wéstby, Patrick Wiltersen, Valerie Belle, David Nobel og Veronica Edwards og tegnet fnåler, irske nisser og andre fabeldyr. Jeg hadde det meget morsomt, og forbedret forhåpentligvis også min engelsk noe. Valerie Belle, på sin side, ble meget fornærmet da vi tegnet vampyrer, så vi byttet raskt emne.
Etter middag satte noen av oss ned rundt et bord for å snakke om ekskursjonen. Guttene satt på en side, jentene på den andre. Jeg fortalte dem om det vietnamesiske språket, og det virket som om David Nobel tok det ganske raskt. Jørgen Wéstby tok det ikke i det hele tatt. Han trodde virkelig at kaningrepet skulle vinne over tigerstillingen (nå snakker vi om karate).
Jeg ble raskt satt mellom Jørgen Wéstby og Peter Styx da Liam Silentius prøvde å ta kvelertak på meg. Heldigvis har jeg en liten hals, noe Liam ikke var klar over, derfor led jeg ingen smerter. De andre ble likevel meget skremt og sendte meg rett inn blant guttene.
Det har ikke skjedd så mye annet i kveld enn at Jørgen Wéstby danset swing med Eva Jones, og David Nobel prøvde å danse swing med Felicity Fortuna. Det så heller ut som om han ble torturert.
Jeg kunne se at Peter Styx fortsatt var ganske lei seg over Camillas død. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si for å trøste ham. Han fikk et anfall tidligere i dag. Jeg ble litt redd da det skjedde, men det ble litt humoristisk da de prøvde å flytte ham ut på gompemåten. Da ingen bemerket det, følte jeg det var min plikt å forhindre at de som prøvde løfte ham skulle få ryggproblemer. Jeg spurte dem det åpenlyse spørsmålet: hvorfor brukte de ikke bare brukte Mobilicorpus? Men her satt han altså i dype tanker. Jeg klandrer ham ikke, han har jo mistet sitt livs kjærlighet. Men merkelig nok kan jeg si det samme om David Nobel.
Men jeg klandrer ikke Camilla, noe jeg gjorde veldig klart overfor herr og fru Hostia. Man kan ikke kontrollere følelsene sine, og i hvert fall ikke hvem man blir forelsket i (med mindre man har Amorosia). Jeg tror Camillas foreldre ble veldig glad for å høre det jeg har å si. Nå vet jeg at Camillas død ikke er min skyld.
Stakkars Nille, ikke bare er hennes venninne død, hun er i arrest hos Constanse Edwards hele tiden. Jeg fant ut at Dorothea Hostia kjøpte ildwhiskey av Erasmus Emiron. Det er tydeligvis ikke det eneste han selger. Blant annet har han solgt Konfunderingseliksir og Bablebrygg til smygardingene. Det er selvsagt ulovlig, og med Aurora Ask (som er prefekt) konstant med meg tok det meg lang tid å få gitt bestillingen av Rosebrygget til Emiron. Den som drikker Rosebrygget blir vennlig til sinns og hyggelig mot alle rundt seg. Jeg håper jeg får eliksiren snart, slik at Nille slipper å lide mer enn det hun allerede gjør. Det gjelder bare å helle et par dråper i teen til professor Constanse Edwards.
Kl. 23.10 ble vi sendt til sengs, der jeg ligger nå. Det blir stille kl. 00.00, men foreløpig synger jeg franske godnattsanger med Dorothea Hostia, Agnethe McMerk og Eva Jones. Jeg tror at Dorothea kanskje har kjøpt ildwhiskey av Erasmus Emiron i kveld også. Hva Agnethe McMerk har fått i seg, vet jeg ikke, men jeg er glad for at jeg ikke synger alene. Aurora Ask har vakt fra kl. 01.00, og vil helst ikke legge seg, da hun kan sovne.
Jeg har opplevd mer på to netter enn det noen utvekslingsstudent har opplevd på et år. Halv to midt på natten ble alle revet ut at søvnen og dratt ut i skogen. Jeg hadde Aurora Ask med meg hele tiden, og hun trøstet meg hele tiden, men jeg var nær ved å svime av.
Vi ble alle ført inn i en sirkel, som deretter ble lukket. Vi var fanget! Det var så mørkt, og det eneste vi kunne se, var faklene som de holdt. De var vampyrer! Og Valerie Belle var med dem. Hun gav dem noe. Jeg kunne lukte den sterke lukten av Pimpinella Saxifraga-blomsten og visste med én gang at det hun hadde plukket den før hun ble funnet vandrende alene i skogen av professor Wennevold. Hun hadde forrådet oss alle! Og nå stod hun der blant alle vampyrene.
Vampyrene hentet fram fire av oss. Søren Fix stod rett foran meg, og jeg så vampyren rett i øynene da han ble ført ut av ringen. Jeg ropte ut da de hentet professor Wennevold, men Aurora dekket munnen min slik at vampyrene ikke skulle skade meg. Jeg og Aurora drev bakover til vi traff David Nobel. Vi skalv alle tre. David trøstet oss og sa at alt kom til å bra. Det fikk meg til å gråte mer. Jeg ville rope ut til Valerie at hun var en sviker, men frykten og Auroras hånd foran munnen min forhindret meg.
Vampyren tvang de fire til å knele og gjenta en formel etter ham. Deretter ble Valerie bitt. Hun ble til en av dem.
Vi ble sendt tilbake til hytta, og deretter opp på rommet vårt, der Valerie lå og tilsynelatende sov. Felicity Fortuna og Eir Evelyn Styx nektet å sove i samme rom som henne, og det forstår jeg godt. Likevel fikk vampyren tilbringe natten sammen med oss.
Jeg får ikke sove, da bilder av Camilla og Valerie bytter på å flimre forbi øynene mine. Alle vampyrene er borte, bortsett fra en, og den ligger fem meter unna meg.
Vi er nå tilbake ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Jeg har ikke sett vampyren siden vi kom tilbake. Hun ble sendt rett til professor Humlesnurrs kontor da vi kom tilbake. Morgenen begynte normalt, eller så normalt som den kunne begynne. Vampyren lå fremdeles og sov da ravnkloene skulle lage frokost.
Etter frokost satte vi oss ned for å øve til prøven i Stell av magiske vesener. Søren Fix kom bort til oss og sa at professor Edwards hadde sagt til alle smygardingene hva som skulle komme på prøven og han fortalte det videre til oss. Jeg begynte å skjønne hvorfor mange av elevene mislikte professor Edwards.
Jeg glemte ordboka mi oppe på rommet, og var derfor ikke i stand til å skrive ned alt jeg kunne, da formuleringen ble for vanskelig. Jeg håper professor Edwards ikke vil trekke meg for det.
Jeg la merke til at det var noen som ikke tok prøven med oss. Dorothea Hostia hadde blitt forgiftet med konfunderingseliksir rett før prøven (sabotasje eller selvpåført?), Agnethe McMerk fikk et plutselig anfall og måtte beroliges med Fredsdrikken. Hun var derfor ikke i stand til å gjøre noe som helst, bortsett fra å sove. Aurora Ask tok prøven senere, da det var hun som prøvde å berolige McMerk.
Etter prøven ble vi sendt opp på rommet for å pakke. Jeg la merke til at pengene mine var blitt borte. Jeg hadde strengt tatt ikke så mye at det gjorde noe. Faren min sender meg 50 galleoner om noen dager, så 20 galleoner er ikke et så stort tap.
Vi reiste med flyttnøkkel tilbake til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom, og har fått resten av dagen fri.
Det er nå skoleåret begynner for alvor. Jeg hadde tenkt til å bruke dette året til å bli bedre kjent med Camilla og hennes omgangskrets, men slik blir det altså ikke. Vel, jeg håper de finner ut av hvem det var som forårsaket hennes død, og at vedkommende blir straffet.
Webansvarlig Ronja M. Andresen.
Kontakt meg.