Raport til Humlesnurr

Kjære Albus

Etter å ha fått samlet meg etter de dramatiske hendelser er i Galtvang, De Tre Sopelimer, skriver jeg nå for å underrette deg om hva som har skjedd her i den lille landsbyen de siste få dagene. Men jeg skriver til deg med stor sorg.
Jeg må dessverre meddele at vi ikke maktet å gjennomføre vårt ærend her. Rakel Puro som vi hadde blitt pålagte fra deg å passe på ble drept natt til dagen før i går. Jeg tar på meg det fulle og hele ansvar for hva som skjedde. Jeg ønsker ikke at du klandrer noen av mine underordnede i denne saken. Sver Aleksander Styx og Blatta Scarafaggia gjorde et uforglemmelig arbeide i etterforskningen av de mange ”uheldigheter” som her har skjedd. Og Aurora Ask er jeg vært svært imponert over. Hun hadde nok å jobbe med. Men jeg vil råde deg til å holde et øye med Baronesse Josefine Connell, som ikke kom med andre opplysninger til hjelp i saken enn at Luther Lyn spiste usedvanlig mye.
Jeg er redd for at vårt feiltrinn i denne saken kan være av stor betydning, og dessverre ikke i vår favør. Jeg vet ikke hva du vet om årsakene til hvorfor Lord Voldemort var ut etter Ravnklos arving, men ut i fra det lille du har fortalt meg er jeg redd for at det faktum at Rakle Puro, Ravnklos arving, nå er død er høyst uheldig for oss.
Jeg skal nå redegjøre for alt som her har skjedd.

Etter å ha snakket med deg Onsdag for to uker siden sendte jeg i all hast beskjed til Edda Styx om at vi måtte reise til Galtvang neste uke da min bror, Nihil Puro med sin familie, skulle dra på ferie der. Jeg fortalte at vi hadde blitt pålagt av ordene og passe på Rakel Puro, Nihils datter. Jeg fortalte ingen ting om hvorfor, siden du hadde sagt at dette ikke måtte komme ut. Etter dette kontaktet jeg Baronesse Josefine Connell og Sverre Aleksander Styx som jeg viste hadde tenkt seg til Galtvang i den nærmeste fremtid. Baronessen var i landet for å gjøre fortninger, og skulle møte herr Edmund Ambros på De Tre Sopleimer. Dette hadde hun skrevet i en ugle til meg nylig. Sverre Aleksander Styx var pålagt den oppgave å passe på familien Malfang som også hadde tenkt seg til Galtvang etter hva han hadde fortalt. Jeg informerte dem også om oppdraget, men sa ikke noe mer til dem enn jeg hadde gjort til Edda.
Etter å ha fått inneformert de personer du hadde bedt meg ta med på oppdraget dro jeg i all hast til Nihil Puro for å underrette ham om situasjonen. Han ble selvfølgelig svært redd for sin datters sikkerhet, noe jeg også var, siden, som du vet, Rakel har vært som en datter for meg. Men jeg lovet han at jeg og skulle gjør alt som sto i min makt for å beskytte Rakel. Og jeg skulle av hele mitt hjerte ønske nå at jeg kunne ha gjort mer.

Da jeg ankom De Tre Sopelimer for fem dager siden hadde Purofamilien alt kommet, og satt i allrommet og hygget seg over en kopp te. Etter å ha hilst på dem og slått av en liten samtale, gikk jeg til Madam Rosmerta og fikk en liste over alle gjestene på stedet. Jeg legger dette med her:

Madam Rosmerta – Eier av De Tre Sopelimer

Kathleen Honey Smith – gompefødt jente med sommerjobb på De Tre Sopleimer, lillesøster til Rosmery
Rosemary Darleen Smith - gompefødt jente med sommerjobb på De Tre Sopleimer, storesøster til Kathleen
Mina – En av kjøkkenhjelpene på De Tre Sopelimer, fikk vite lite om henne av Madam Rosmerta.
Ellinor Melwyn – Barnebarnet til Hortensia, jobber på De Tre Soplimer sammen med bestemoren.
Hortensia Melwyn – Tanta til Madam Rosmerta og bestemor til Elinor, jobber som kokke på De Tre Sopelimer.

Mary Anh Lee – svartspaner offiser, ikke helt pålitelig etter min mening, virker ganske utafor.
Søren Fix – svart spaner under offiser Lee, forlovet med Siv
Siv Olavsdotter - svart spaner under offiser Lee, forlovet med Søren
Aurora Ask - svart spaner under offiser Lee, og medlem av føniksordene

Edda Styx – medlem av føniksordenen
Lavendel Styx – datter av Edda, veldig oppsetsig og bør holdes et øye med.

Baronessen Josefine Connell – medlem av føniksordene, i lande for å drive dragefortninger med herr Ambros
Poupette Connell – datter av Josefine

Arthur Wiltersen – lettere paranoid mann, veldig overbeskyttende oven for sin gravide kone Molly
Molly Wiltersen – kona til Arthur, høygravid.

Nihil Puro – min bror, heler og far til Rakel som vi har i oppdrag å passe på
Torhild Puro – Nihils andre kone, og mor til Rune. Virker utad som moren til Rakel, men er det ikke. Jeg er skeptisk ovenfor henne, men vet ikke om det er reelt eller om det bare er det at jeg misliker henne.
Rakel Puro – datter av Nihil og min niese, ravnklos arving.
Rune Puro – sønn av Nihil og Torhild og min nevø.

Edmund Ambros – Mann med ikke alt for rent mel i posen, driver med drageeksport, sannsynligvis ikke helt lovelig.
Maud Ambros – kone til Edmund, du har bet oss holde et utkikk på henne som en mulig dødseter.
Angelica Ambros – Maud og Edmunds datter

Abraxas Malfang – Avdelingsleder for utenlands magisk samarbeid
Adeline Malfang – Abraxas kone
Sverre Alexander Styx – medlem av føniksordene og svartspaner offiser, satt på oppdraget fra magidepartementet å passe på Malfangfamilien

Lorenzo da Calabrone – lettere motbydelig eldre mann og Italiener
Serva Evelyn Sørviss – Lorenzos alt for unge tjenestepike.

Luter Lyn – kjent rumpeldunkspiller
Artamos – Luthers livvakt

Myra Muggle – en gomp som virrer rundt på stedet.

Georgette Reno – fransk ungdom
Couquette Rosseau – fransk ungdom, søster til Jean-Jaques
Jean-Jaques Rosseau – fransk ungdom, bror til Couquette
Pierre D'Argent – fransk ungdom

Salmon Buffone – besynderlig selger, som vi bør holde et øy med.

Lelia Solem – tidligere venninne av meg som nå jobber som spåkone, kan sannsynligvis ikke noe om det å spå folk i det hele tatt.

Selene Ødegaard – ”slitt”, bekymret einstøing, virker som hun har et familieforhold med Maud som ikke er veldig åpen for henne.

Olga Von Hoff – kokke hos familien Malifon, sier selv at hun er på ferie men vet ikke om det stemmer.

Jeg fikk samlet alle ordensmedlemmene på stedet, og hørte med dem om de hadde hørt eller sett noe før jeg ankom. Det var gledelig å oppdage at Aurora Ask var en av Svartspaneren som var på stedet, og jeg fikk underrettet også henne om situasjonen. Aurora Ask fortalte om gompen som på besynderlig hvis hadde greid å komme seg inn i Galtvang. Vi så det som merkelig at en gomp kunne ha greid å forville seg inn hit på egenhånd og diskuterte muligheten for at noen kunne ha tatt henne med, med viten og vilje. Ingen andre hadde noe annet å tilføye det tidspunkt, men jeg fikk dem alle til å love at de skulle ta kontakt med meg umiddelbart hvis noe skjedde. Og vi måtte ikke vente lenge før det gjorde nettopp det.
Siv Olavsdotter ble funnet drept i kjelleren av Rosemary Smith. Etter å ha sett på liket konstaterte jeg at hun måtte ha blitt drept med Avada Kadavra, og våre mistanke om at det var dødsetere til stedet ble bare forsterket. Den siste som var sett med Siv var gompen og vi frykter at noen kunne ha henne under befalius og på den måte utnytte henne. Offiser Lee la etter drapet en ”anti imiverings våder” over stedet.
Men jeg fikk fort andre ting å bekymre meg om. Selene Ødegaard oppsøkte meg, og lurte på om jeg var i stad til å lage en ulvebanedrikk. Jeg ble med en gang mistenksom og lurte på hva hun skal med dem. Hun kom opp med en historie om at hun var en aktiv samler av eliksirer. Jeg var sikker på at dette var en løyn for å skule sine egentlige hensikter og mistenkte sterkt at hun var en varulv. Jeg tenkte at hvis det var som jeg fryktet var det best å hjelpe henne. Men dessverre hadde jeg ikke på med meg alle ingrediensene, og sa at hun må prøve å få tak i slangeskinn og en bit av et drageeggeskall. Jeg fortelte Sverre om mine mistanker. Han snakket med Selene og fikk henne til å tilstå at det vi frykta var riktig. Vi ble alle mer og mer desperate ettersom kvelden nærmet seg. Til slutt bestemte jeg meg for å gå til Mary Anh Lee og høre hva hun syntes vi burde gjøre. Vi samrådde oss med Madam Rosmerta som sa at hun kunne låse Selene ned i kjelleren når hun ble varulv, og sette en formel på døra. Trygg på at problemet nå er ute av verden, slo jeg meg til ro med det. Men det viste seg og ikke være en vis beslutning. Mens jeg satt i stua og snakka med Edda, Madam Rosmerta og offiser Lee hørte vi skrik og støy ovenfra og flere kom løpende ned i stua for å fortelle at en varulv hadde gått bæsjer oppe på sovesalen. Jeg skyndte meg opp å finner Jean-Jaques døende. Jeg og Nihil prøvde så godt vi kunne å redde ham, men uten hell. Og han dør av skadene varulven hadde påførte ham. Sverre mistenkte at det var enten Maud eller Madam Rosmerta selv som sto bak at varulven hadde sluppet ut.
Jeg ble sittende oppe litt til, og rett før jeg bestemte meg for at jeg ikke kan utrette mer, ankom Blatta. Han kom etter Barbara Penwood for å jobbe sammen med henne for heks og hør. Jeg ble glad for og se ham, og satte pris på den ekstra støtten han blir for oppdraget vårt.

Det er ikke glade nyheter som møtte meg da jeg sto opp neste morgen. Kathleen hadde blitt drept en eller annen gang i løpet av natten. Hadde fått kuttet over strupen. Alle spor pekte mot Artamos, men offiser Lee, som hadde hatt et avhører med ham, fortelte at han hadde vært under befalius forbannelsen, og ikke var seg selv da drapet fant sted. Jeg klandret meg selv fordi jeg ikke hadde passet bedre på elevene mine. Spesielt fordi jeg både viste at hun var gompefødt, og i tilegg hadde en sterk mistanke om at det var dødsetere på versthuset. Og i ettertid ser jeg tilbake på min samtale med offiser Lee og skulle så inderlig håpe at jeg på det tidspunktet hadde forstått hvorfor min skeptisk var så stor ovenfor henne. Hvis jeg allerede da hadde forstått det jeg nå vet, kunne så mange flere liv vært reddet.
Alt var mot oss den dagen, fire mord til ble begått utover kvelden. Drapet på Couquette Rosseau fikk jeg dessverre lite med meg av. Jeg har hørt i ettertid at hun ble drept av en feilbrygget ”levende døds drikk”. Søren Fix ble blåst i fillebiter utenfor da han gikk ut sammen med Luther Lyn og Artamos. Rosemary Smith ble funnet død i kjelleren, og Cora Ask ble drept utenfor. Sistnevnte vet jeg at Edmund Ambros hadde et veldig godt motiv for å drepe. Det viste seg at hun var mor til han hans uekte barn, nemlig, som du sikkert forsto da du leste navnet, Aurora Ask.
Angelica Ambros kom til meg og fortalte at hun viste at jeg var medlem av Føniksordene. Jeg ble svært redd for at vær hemmelighet skal slippe ut, og jeg og Sverre bekymret oss for hvor disse opplysningene har kommet fra. Siden Føniksordene er veldig ny er det liten sannsynlighet for at personer utenfor ordenen vet noe om dette. Derfor er vi bekymret for at informasjonen kommer innenifra.
Jeg bør også kanskje nevne at jeg hjalp Luther Lyn til å kaste av seg en befaliusforbannelse som var lagt på ham. Alle ting peker mot Artamos i denne saken.
Det begynte også å bli hvisket om Ravnklos arving. Jeg har ingen ide om hvor det kom fra. Det var bare jeg og Nihil som viste noe om det, og ingen av oss hadde sagt et ord. Lavendel Styx fant en lapp hvor det sto ”Jeg vil ha Ravnklos arving”, (legger den lappen med ved siden av denne rapporten) hun ga den videre til Rakel som viste den til meg, Nihil, Torhild og Edda. Jeg tror Rakel la sammen to og to og forsto at det var henne det var snakk om. Selvfølgelig ble hun svært redd. Det ble vi alle.
Mary Anh Lee ønsket å snakke med meg, og begynte å spørre meg ut om Ravnklos arving. Jeg sa at jeg har mine tanker om emnet, men at jeg ikke ville dele det med henne. Hun ble rasende og lammet meg. Uheldigvis for henne var det flere som så opptrinnet, og hun rømte inn til svartspanerne sine. Etter dette var det, om mulig, ennå mer kjølig mellom oss, men jeg var nødt til å samarbeide med svartspanerne så jeg fortsatte å holde kontakten. Men da hun kom tilbake etter å ha fulgt frøken Angelica Ambros ut av landsbyen så hun kunne imivere bort fra stedet, hadde jeg ikke noe valg enn å uskaldliggjøre henne. Da hun kom tilbake var hun blitt gal. Stormet inn å ropte at hun skulle finne ”henne”. Jeg bestemte meg for å ta affære før hun rakk å skade seg selv eller andre. Jeg fikk dyttet henne nede i kjelleren der jeg ga henne en beroligende drikk.
Nye rykter ville ha det til at jeg var Ravnklos arving. Jeg tenkte at dette kunne lede oppmerksomheten bort fra Rakel, og oppmuntret disse ryktene heller ennå å avvise dem. Flere var redde for min sikkerhet, men jeg mente at jeg var bedre rusta enn Rakel til å ta vare på meg selv.
En av de franske ungdommene Pierre D'Argent oppførte seg besynderlig, det kunne nesten virke som han fulgte etter Rakel. Jeg og Sverre var skeptiske ovenfor ham, og vi bestemte innad i ordenen og holde et øye med ham.

Det neste som nå skjedde er det som gjør meg mest vondt. Rundt klokka tolv på natten samlet Maud Ambros mange av folkene på De Tre Sopelimer nede i allrommet.

Her er en liste over personer som ikke var tilstedet:
Edmund Ambros
Abraxas Malfang
Adeline Malfang
Luther Lyn
Artamos.
Lorenzo
Serva Sørvis
Torhild Puro
Lavendel Styx
Sverre Aleksander Styx
Gompen
Salmon Buffone

Maud forkynte at flere personer fra magidepartementet var på vei til Galtvang for å løse opp i de problemer som her var. Jeg stusset over dette siden jeg regnet med at jeg ville ha fått en slik beskjed om så var tilfellet. Men jeg rakk ikke foreta meg noe før Madam Rosmerta kom løpene inn med rope om at ”De er her, de er her”. Hvem ”de” var sa hun ikke noe om, og jeg syntes det var vanskelig å tolke kroppsspråket hennes i det halvmørke rommet. Før noen viste ordet av det trådde selveste Lord Voldemort inn i rommet og kaster over oss formelen ”imobilus omnis”. Jeg satt der uten å kunne gjøre noe. Jeg og alle andre måtte bare se på at Voldemort og fire av hans tilhengere gle innover i rommet. Han kalte på Rakel. Fant henne. Tok medaljongen. Og drepte henne. Før han med en feiende bevegelse forsvint ut av rommet og overlot oss til sine dødsetere. De beveget seg fort og kastet ”Martyrio” på flere av personene. Jeg fikk med meg at både Blatta og Edda ble rammet. Selv satt jeg der med en fortvilelse større enn noen gang før. Oppdraget var mislykket. Voldemort hadde tydeligvis fått tak i det han ønsket. Og min aller kjæreste Rakel var død. Jeg må innrømmet at der og da var det, det siste som plaget meg mest. Jeg kunne ikke fatte at hun var død. Og hele tiden klandret jeg meg selv, noe jeg fortsatt gjør. Jeg vet at hvis det var noen som kunne ha gjort noe for å forhindre hendelsen var det meg. Jeg var den mektigste der. Selv om jeg vet at Voldemort er langt mektigere enn meg, var det jeg som hadde at den største sjansen til å avverge katastrofen. Kanskje jeg kunne vært sterk nok til å parere formelen hans? Kanskje jeg kunne ha fordrevet ham? Jeg vet ikke. Sannsynligvis ikke, men jeg kunne ha prøvd, bare jeg hadde reagert fortere. Eller bare jeg hadde forstått alle de tingene som nå står så klart for meg tidligere. Etter at forbannelsen ble brutt husker jeg bare små brøkdeler. Jeg greide ikke å tenke klart. Jeg klemte Rakels hånd gang på gang for å se om hun virkelig var død. Det kom et skjærende skrik og jeg fikk vagt med meg at det er gompen, som ikke var noen gomp. Hun var en av de fire dødseterne. Seinere fikk jeg høre at hun hadde blitt lammet av en av de andre dødseterne i det de skulle til å gå. Jeg kan bare gjette meg til at dette er grunnet i kom om høye stillinger innafor Voldemorts kretser.
Jeg husker at jeg fant Sverre lammet oppe på rommet mitt. Nokså usammenhengende og stotrende hva som hadde skjedd nedenunder. Etter dette ga jeg på sett og hvis kommandoen og over til ham, og håpet at han kunne greie å ta seg av situasjonen bedre enn det jeg var i stad til på det tidspunkt. Jeg husker at jeg trøstet en fortvilet Rune som klandret seg selv for hans søsters død, at jeg skrek noe til Olga som greide å spørre om det var noe som var galt, og at jeg fikk litt for mye å drikke den kvelden da jeg satt oppe sammen med Edda og Madam Rosmerta. Jeg var ikke stort bedre dagen etter og brydde meg lite om rikmannsbordets mange vitser om min kanskje mindre urespektable oppførsel. Noe jeg nå i ettertid beklager sterkt.
Steinfjes en svartspaner med meget autoritet dukket opp fort etter at Voldmort hadde vært der. Han var fast bestemt på å finne ut hvem de to gjenværende dødseterne var. Vi hadde like før fått bekreftet at Artamos var en av de fire i masker, noe vi alt hadde en sterk mistanke om, da han flykta fra vertshuset, og skadet Luther Lyn med ”martyrio” i farten.
Steinfjes tok inn flere til avhør, og sammen med Sverre fant han ut at de hadde gode nok bevise til å anholde både herr Malfang og herr Ambros. Men det viste seg fort at de hadde tatt feil personer. Like etter at de to svartspanerne hadde lagt fram sine anklager mot de to herrene og var på vei til å føre dem bort ble de lammet av mennenes to koner, Adeline Malfang og Maud Ambros. De dro med seg mennene sine ut og kastet forbannelser over skulderen til farvel. Jeg var, som sagt tidligere, nokså utenfor på det tidspunktet og rakk ikke å løfte staven en gang før de var ut, men jeg er svært lei for å fortelle at Edda, dessverre denne gangen, rakk det. Maud så at Edda hadde tenkt til å blande seg inn, og drepte henne på stedet med Avada Kadavra. Jeg er selvfølgelig svært lei meg over tapet av henne. Hun var en nær venn og en viktig person for ordenen.

Etter og nå ha skrevet ned alle de hendelseder som er mer eller mindre vært å skrive om, og jeg håper at jeg ikke har greid å utelate noe viktig, skal jeg komme med en liten oppsummering.

Muad Abmros var som du fryktet i ledetråd med Mørkets Herre. Hun viste tydeligvis at han skulle komme da han kom for det var hun som fikk samlet oss sammen rett før hans ankomst.
Det var fire dødsetere i maske, vi vet med ganske høy sikkerhet navnet på tre av dem. Adeline Malfang, Artamos og gompen som egentlig heter Mia Hansen.
Vi mangler fortsatt et navn, men vi er meget sikre på at det må være en av dem som påsto at de var lammet ovenpå (se liste jeg tidligere har skrevet ned). Vi kan utelate de tre vi alt vet at er dødsetere, Sverre Styx og mest sannsynelig også Herr Malfang og Herr Ambros. Dette fører til at vi står igjen med seks navn:
Luther Lyn
Lorenzo
Serva Sørvis
Torhild Puro
Lavendel Styx
Salmon Buffone

Våre mistanker mot Pierre vet jeg ikke lenger om er helt håndfaste, han var ikke blant dødseterne som fulgte med Voldemort, men om han bare har rent mel i posen tørr jeg ikke utale meg om.

Etter å ha fått snakket med Mary Anh Lee fikk jeg vite at hun hadde vært under befalius av ”gompen” det meste av tiden på ”De Tre Sopelimer” og det var dette som var grunnen til hennes besynderlige oppførsel.

Det ble begått i alt ni drap:
1. Siv Olavsdotter – Mia Hansen innrømmet og ha drept henne.
2. Jean-Jaques Rosseau - drept av varulven
3. Kathleen Honey Smith – sannsynligvis drept av Artamos
4. Couquette Rosseau – vi vet ennå ikke hvem som forgiftet henne.
5. Søren Fix - Mia Hansen innrømmet og ha drept ham.
6. Rosemery Dralean Smith - Mia Hansen innrømmet og ha drept henne.
7. Cora Ask – vi er ikke helt sikre på akkurat hvem som gjorde det, men vi har en anelse om at det var Herr Ambros med god hjelp fra de to fruene eller Artamos.
8. Rakel Puro – drept av Voldemort
9. Edda Styx – drept av Muad Ambros

Etter at jeg nå har fått sagt det mest jeg har å si om denne høyst uheldige hendelsen vil jeg fortelle at jeg trekker meg fra min stiling som nestleder i Føniksordene. Jeg vil anbefale Sverre Aleksander Styx til å overta denne stilingen etter meg. Han kommer til å gjøre en bra jobb, og han er en person som jeg fult og helt stoler på. Jeg ønsker mer enn noen gang å fortsette min jobb mot Mørkets Makter, men ønsker å gjøre dette for meg selv. Jeg kommer til å holde undervisning det ene året i ”Forsvar Mot Svartekunstner” men når dette året er ferdig kommer jeg også her til å trekke meg fra min stiling, både som lærer og viserektor. Min plan etter dette er å gå i skul og deretter bruke all min kraft på å jobbe mot Lord Voldemort.

Din ærbødige Nina Puro