Ingen anonserte laiver
OBS; korte setninger, ingen bisetninger, ingen vanskelige ord, gjenta ord (veldig, veldig / kjempe-kjempe), avbryt setninger fordi jeg glemmer hva jeg skulle si,
Vi kom fram til Prof. Wennevold sin hytte med flyttnøkkel. Jeg syntes det var litt ekkelt, men det gikk helt bra likevel. Det var i alle fall mye bedre enn det ekle, ekle galtvorttoget. Det er skummelt det! Da jeg og Camilla og Nille kom inn i hytta fant vi to gomper. De så overasket ut, så derfor tror jeg ikke de viste at vi skulle komme. Etterpå sa de at de ikke viste at vi skulle komme. Da Nille spurte dem hvordan de hadde kommet seg inn, og om døra hadde vært åpen, sa de at døra nesten hadde vært åpen. Nille sa etterpå at det betydde at døren egentlig hadde vært låst, men at de hadde kommet inn likevel.
Vi fikk uglene våre i dag. Jeg fikk ynkelig i stell av magiske vesener og transfigurasjon, dårlig i astronomi, forsvar mot svartekunster, og eliksirer. Så fikk jeg akseptabelt i formler urtologi og gompologi, og bedre enn ventet i magihistorie. Det er fire ugler det, og Nille og Camilla sa jeg skulle være fornøyd. Nille gav meg en liten skjennepreken for at jeg fikk dårligere enn henne i gompologi, enda jeg er gompefødt og dessuten fikk skrive av hennes notater. Jeg prøvde å forklare henne at gompologi er veldig vanskelig, men hun hørte ikke på meg. Og hun sa hun var overasket over at jeg fikk så bra i magihistorie, enda det er jo veldig lett. Av og til er Nille litt rar.
Vi hadde undervisning i eliksirer med ravnklo, og vi lagde en eliksir som skulle gjøre at man tenkte fortere. Jeg fikk lov å knuse noen harde bønneting. Det var moro. Etterpå det hadde vi urtologi , og Wennevold spurte oss mange spørsmål om den planten vi skal finne. Jeg klarte nesten ingenting, for alt var så vanskelig, men Camilla og Nille klarte det. Camilla skrev masse, masse, veldig mange sider. Camilla og Nille er nemlig veldig kloke.
Vi hadde stell av magiske vesener i dag også, og det var kjedelig. Vi skulle bare skrive masse. Vi skulle skrive om mange forskjellige dyr, og jeg syntes det var vanskelig, for noen av tingene vi skulle vite sto ikke i boka. Dessuten skulle vi skrive våre egne meninger, men det er jo ikke så lett å ha egne meninger når man ikke er så lur.
Rett før middag ble Camilla syk, og hun måtte spise middag oppe på sovesalen. Felicity kom opp med mat til henne. Det var snilt av Felicity. Nille sa at Camilla har vært kvalm hele sommeren, så derfor var det ikke så rart at hun var syk nå også. Etter middagen var det dans, og da ble hun heldigvis frisk. Det var kjempegøy å danse, og det så ut som alle hadde det moro. Jeg fikk til å med danset med noen av guttene. Det var bra, for det er ikke så moro å bare se på de andre. Alle guttene var kjempefine. Men guttene er jo alltid fine da. Jeg sa til Camilla og Nille at Erasmus så fin ut, men da kjeftet de på meg. Da vi skulle danse folkedans kom jeg ved siden av Augustin Elatus, men han ville ikke holde meg i hånda, ennå alle de andre gjorde det. Jeg tror det er fordi mamma og pappa ikke er trollmenn. Elatus liker meg ikke så godt, men det er ikke så farlig.
Midt på natta våknet jeg av at noe drev og bråkte så fryktelig, så jeg stod opp og gikk ned for å se hva det var. Nille satt utenfor stua og stirret rett i veggen, enda alle de andre gikk inn i stua. Da tok jeg Nille i hånda og leide henne inn i stua også. Da vi hadde satt oss begynte Nille å gråte, og jeg prøvde å trøste henne, men jeg var ikke helt sikker på hva hun gråt for. Men, men, av og til oppfører Nille seg litt unormalt, og det er jo ikke noe koselig å være slem mot henne for det. Etter en stund så noen til meg at Camilla hadde dødd, og da ble jeg også lei meg. Det var ingen som fortalte meg hvordan hun var død, men kanskje Nille sier det en annen gang.
Til frokost i dag var det ingen som sa noen ting, så jeg turte ikke spørre Nille om Camilla i dag heller. Gompene hadde dratt da vi våkna, men herr og fru Hostia og to svartspanere har kommet. De skal nok prøve å finne ut noe om Camilla. Eller kanskje de også er her for å lete etter planten. Det er ikke så godt å vite. Etter at vi hadde spist frokost skulle vi ha minnestund, og da forhekset Nille Igraine. Igraine ville nemlig ikke si noe pent om Camilla. Det var jo ikke så koselig gjort.
Da vi hadde urtologi i dag skulle jeg ut i skogen med Mille for å lete etter planten. Jeg husker ikke så mye av det, men vi møtte Elatus og Silentius, og da hadde jeg falt, så jeg lå på bakken. Jeg hadde litt vondt i hele kroppen, men det var nok fordi jeg hadde falt, tror jeg. Da jeg fortalte til Nille at jeg hadde litt vondt og at jeg hadde møtt Elatus og Silentius i skogen ble hun veldig sinna, enda jeg prøvde å forklare at de hadde vært greie mot meg. Likevel ble hun kjempesint og løp inn i hytta for å kjefte på Mille. Av og til oppfører Nille seg helt snålt. Det nytter ikke å prøve å forstå seg på henne. Jeg spurte litt senere hvorfor hun ble sint, men hun ville ikke si det. Hun sa at det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av, og hvis det er noe som gjør vondt vil jeg jo helst ikke vite det.
Jeg fant to tryllestaver i kofferten min i dag, det var Valerie og Patrick sine. Jeg lurer på hvordan de havnet der. Jeg bare gav dem tilbake jeg, men så måtte jeg inn til Prof Edwards og forklare meg. Jeg tror ikke hun trodde på at jeg ikke hadde stjålet dem, men hun gav meg ikke arrest likevel.
Vi var ute for å finne planten i dag igjen, og da fant McMerk den. Det var bra, for jeg syntes det var litt kaldt ute i skogen. Da vi hadde en samling for å vise alle at Agnethe hadde funnet blomsten og da spurte Wennevold henne hva hun følte da hun fant planten. Da sa McMerk ”jeg følte det jeg sa; jeg har funnet planten”. Det er jo ikke egentlig en følelse da. McMerk er av og til litt rar.
På ettermiddagen sa Prof Edwards til meg at jeg måtte lete etter Prof Wennevold, så da gikk jeg rundt og lette etter henne. Jeg lette til og med på guttesovesalen, men der satt bare Erasmus helt alene og spiste kjærlighet. Jeg sa til ham at kjærligheten hans så tøff ut. Og det var jo sant, Erasmus ser alltid tøff og farlig ut. Men han har litt rare klær, og så går han rundt med en button der det står ”Bruk prevensjon, det fødes en fremtidig departementstrollmann hver dag.” Jeg lurer på hva prevensjon er. Da jeg kom tilbake til stua etter å ha lett og lett etter Prof Wennevold fikk jeg en kjærlighet på pinne av Emiron. Jeg ble selvfølgelig veldig, veldig glad, og gikk for å fortelle det til Nille med en gang. Hun ble ikke like glad som meg og skulte stygt på Erasmus. Nille er jammen rar noen ganger. Det var jo veldig hyggelig av Emiron å gi meg kjærlighet. Erasums er veldig grei og snill, og dessuten så…. Hmm, nå glemte jeg hva jeg skulle si.
Jeg forgiftet professor Henrik Edwards i dag også, med bablebrygg som jeg kjøpte av Wiltersen. Det var ingen som ville tro på meg, enda jeg sa at det var sant mange ganger at det var sant. Så måtte jeg og Wiltersen inn til forhør hos svartspanerene, og da han fikk Verifiserum sa han at han var under befalio, men jeg kan ikke huske det, så jeg tror han lyvde.
De andre elevene sa at de trodde smygardingene hadde gjort noe mot meg og Patrick, og David ble så sinna at han angrep Liam og Augustin, og alle ble forrvirret og ropte og skrev, og jeg skjønte ingenting. Men jeg så at Rosa, barnepiken til Edwardsene skulle til å forbanne david, så da lammet jeg henne. Det er første gang jeg har klart en ordentlig lammeformel. Som regel bare nyser folk litt og fortsetter med det de driver med. Jeg er veldig, veldig stolt av meg selv
Da vi danset litt om kvelden fikk jeg Emiron til å danse med meg. Tenk det! Jeg lurer på om ikke Erasmus liker meg litt? Nille synes jeg er rar, men Erasmus er faktisk innmari koselig, og så er han både kjekk og klok og alt mulig.
Midt på natten våknet jeg. Jeg lurte på om Camilla kanskje var død i natt igjen, men så kom jeg på at man kan jo bare dø en gang. Jeg gikk ut i skogen sammen med Nille og alle de andre. Det var helt mørkt, men det stod noen og hold fakler for oss, så vi skulle se. Så ble vi fanget inne i en slags sirkel, og alle de andre virket veldig redde og da ble jeg redd jeg også. Jeg prøvde å gå og gjemme meg bak et tre, men Nille holdt meg fast. Menneskene med fakler kom og hentet noen som skulle komme ut av rundingen, og da ble jeg ordentlig redd, for på nært hold så de skumle ut. De hentet ut den ene svartspaneren, og professor Wennevold og Søren Fix og Erasmus. Stakkars Erasmus. Så kom Valerie og gav den ene skumle mannen noe, og så beit han henne! Lurer på åffer han gjorde det, for det var jo ikke så innmari koselig akkurat. Og så måtte alle de som lå de skumle menneskene hentet fram si noen rare ord på et språk jeg ikke skjønte. Så fikk vi lov å gå inn igjen. Jeg fikk ikke sove fordi jeg var redd for at de skumle folkene skulle komme og ta meg. Alle var veldig slemme mot Valerie, men jeg prøvde å være snill mot henne. det er dårlig gjort å være slem mot henne, og dessuten var hun sikkert lei seg for at han mannen beit henne. Det gjorde sikkert vondt også.
I dag etter frokost øvde vi til stell av magiske vesner-prøven, og de andre viste ingenting om trollmannsmøtet som ble holdt i 1692, enda vi har hatt om det i magihistorie flere ganger. Av og til tror jeg de andre ikke hører etter når prof. Kiste underviser. Da vi hadde prøven satt jeg ved siden av David Nobel. Det var litt dumt, for jeg skulle egentlig skrive av Nille sin prøve, men det er jo ikke så enkelt når hun sitter på andre siden av klasserommet. Jeg prøvde å svare så godt jeg kunne da, så det gikk sikkert bra! Vi dro hjem kl 11.
Webansvarlig Ronja M. Andresen.
Kontakt meg.