Edda Styx memoarer:

Et par hendelser fra Edda Styx hukommelse.

Noen heldige redninger:

Jeg satt i stua sammen med bl.a. Wiltersen, gompen, Artamos og et par andre. Vi snakket og hadde det ganske koselig da samtalen ble dratt inn på temaet Tv-er. Jeg så tydelig på Artamos at dette ble for off-laiv. Praten ble om tv-en oppe på loftet! Men heldigvis har jeg lært meg "Fabeldyr og hvor de er å finne" og visste at det var et magisk vesen som kalles Teve. J En heldig redning fra Edda!

En gang jeg fikk bruk for min kunnskap om magiske vesener, var når jeg skulle hjelpe Artamos å foreta seg litt tortur. (Dette var ikke fordi Edda ønsket det, men fordi spillet hadde behov for det.) I "Fabeldyr" står det litt om kattedyret Katapard. (Skeivskank er halvt Katapard.) Siden de franske ungdommene var i England for å studere magiske vesener, var det en fin måte å få lurt dem med ned i kjelleren. Dessverre var det bare Pierre som gikk på den, Georgette gjennomskuet Artamos.

En heldig redning til, må være den gangen jeg og Ronja/Nina begynte å snakke om musikktimene der vi fikk litt nok av visse pianomelodier (vi går mdd). Siden Rakel og Rune satt rett ved siden av og hørte på, var ikke dette så heldig. Men der klarte vi fire å improvisere frem Galtvorts musikklærer. Musikk er jo et valgfag på Galtvort ;). Musikklæreren het professor McMerk (noen som husker det navnet fra bøkene?) og hun hadde rødt, krøllete hår...

Litt komplimenter til et par rollespillere:

En av hendelsene jeg kan huske veldig godt, er når vi fikk inn Eir Evelyn Styx (mitt barnebarn, Sverres datter) og hun skulle hilse på sin far (som ikke var oppmerksom på at hun kunne komme inn i spillet). Hun så ham i gangen og jeg ventet på et noe pinlig øyeblikk (et par av de yngre spillerne ble flaue når de måtte spille med Egil/Sverre). Men Kine/Eir, var veldig modig og veldig imponerende da hun sprang inn i armene hans og gledesstrålende ropte: "Pappa!" En forfjamset far tok i mot datteren sin og så noe forvirret ut. :)

Så må jeg selvfølgelig komplimentere Marius for to roller:

Edmund Ambros:

Ok, vi husker vel alle: "Rosmerrta!"
Jo, der hadde vi en rollespiller som ikke var redd for å dra ting helt ut! Jeg er så glad for at Marius gjorde så mye nummer ut av seg i den rollen. Han skapte en stemning i vertshuset, ga andre mye å spille på, påvirket andres spill og lagte høydepunkter. Jeg kan nevne et par:
- Krangelen med konen om løsungen!
- Når han ble angrepet av spøkelset og ikke forsvarte seg :D
- Når konen hans ble tatt inn i avhør og han ikke ville finne seg i det, men ble truffet av Steinfjes eksitarmus-våde tvers over rommet.

Jeg har faktisk også snakket med et par av dine medspillere, Marius, som sier at "sproget" ditt påvirket dem. Jeg kan vel si så mye som at jeg kjenner den følelsen, etter å ha gått i klasse med Marius i tre år.
Det er enda en hendelse jeg vil trekke frem: Da jeg arrangerte et møte mellom Edmund og datteren, Aurora. Edmund var ikke så veldig villig til å ha kontakt med datteren og jeg begynte å bli irritert, dette var noe som kunne gi mange mye å spille på. Derfor krysset jeg hendene over hodet og ba Marius om å være litt overtalelses villig. Marius krysset hendene over hodet, snudde seg mot meg og hele den sure masket forsvant på ett sekund. Der sto den Marius jeg kjente! Etter et par ord, kunne jeg ta hendene ned og gå ut av rommet og Edmund var på plass igjen. Der har vi en spiller som kunne ta av seg rollen på sekundet.

Voldemort:

Den andre rollen til Marius var arrangert på forhånd og jeg hadde hatt lange samtaler der jeg nøyaktig beskrev det som skulle skje. Vi var helt avhengig av at den seansen foregikk riktig, for å ha et mektig høydepunkt på laiven.
Jeg visste ikke noe om hvordan de skulle sminke han, eller hvordan han skulle snakke. Jeg var bare veldig nøye med at han skulle si "immobilus omnis" veldig høyt slik at alle kunne høre det. Jeg ble ærlig redd da han kom inn i rommet! Den ekle stemmen var skummel! Han hentet kraft fra dypt i magen og jeg er ikke i tvil om at han ble hørt. Hele rommet stivnet. Resten av oppvisningen var også genial. Så ekkel han var!
Ja, all ære til Marius!

Det er flere som trenger komplimenter:
Ok, de profesjonelle spillerne var enestående og løftet spillet.
- Egil Engen var utrolig flink i rollen som Sverre Alexander Styx. Han spilte på hele plottet sitt og han gjorde det han skulle, nemlig å etterforske. Men han fant jo ut alt! Jeg og Ronja ble nødt til å gi ham stadig nye blindspor for at ikke dødseterne skulle bli arrestert. Dessuten gikk han glipp av høydepunktet fordi jeg ble nødt til å lamme ham på loftet. Jeg husker spesielt når han skulle avhøre Pierre. Da var det flere som ble redde, for han var ganske rå når det kom til å ta affære. Rosmerta ble nok også ganske redd når han begynte å avhøre henne om varulv-hendelsen.
- Alexander Orby var nok skremmende for mange i begge rollene sine. Artamos var truende for de fleste og jeg tror ingen ville tørre å gå imot ham. Stakkars CC/Luther som ble holdt under befaluisforbannelsen og ikke fikk gjøre ting slik han selv ville. I den andre rollen, Steinfjes, skremte han nok hele vertshuset. Mange trodde faktisk at det var Artamos som kom i forkledning når han kom inn i svartspanerkappe og vekket alle klokken ett om natten. Jeg elsker øyeblikket da han fikk Edmund Ambros til å si "Ja, offisèr Steinfjes!"

Ellers så er det også en førstegangslaiver som virkelig klarte å leve seg inn i rollen sin og det er Stine Mari i rollen som Nihil Puro. Ikke bare hadde hun et genialt kostyme, hun var rollen! Og det selv om hun spilte mann! Jeg skal plukke ut et par situasjoner da hun viste hva hun er god for:

Jeg får beskjed om å komme inn på rom 3. Der er Nihil, Nina, Torhild, Rakel, Lavendel og Rune. (Sistnevnte "sov"). Jeg blir vist en lapp der det står "Jeg vil ha arvingen". I utgangspunktet var det bare Nihil og Nina som visste at Rakel var Ravnklos arving, men den informasjonen hadde tydelig spredt seg til alle unntagen Torhild.
Stemningen i rommet var momentan og alle var bekymret. Særlig Nihil virket helt rådvill. Han som var så glad i datteren, fikk det han trodde var en beskjed fra en fiende om at datteren var i fare. Det var det også, for vi vet jo alle hva som skulle skje. Torhild som var forvirret var også veldig stemningsgivende g Nihils nydelige reaksjon er beundringsverdig. Jeg så ikke tegn til smil eller andre ut-av-rolle-reaksjoner og stemningen var dønn seriøs. Etter dette ba vi ham klart om ikke å slippe datteren ut av syne og passe på henne alltid.
Da jeg kom ned i stuen etterpå, lå Rakel under bordet. Der kunne hun ikke ligge! Marius ville ikke finne henne under bordet. Jeg ba ham holde henne synlig, men det ble ikke fulgt opp. Til slutt satte jeg henne på fanget mitt, fordi at "der var hun trygg".

Den andre gangen jeg ble imponert over Stines spill, var ved frokosten dagen etter. Jeg var ganske glad over at alt hadde gått så bra med laiven og dessuten hadde Edda drukket litt mye, både på natten og til frokost. Jeg hadde reddet vertshuset og satt Edmund og Abraxas litt på plass. Men ved frokostbordet satt en tydelig fortvilt Nihil. Han var på gråten på grunn av datterens død og fordi han ikke fikk sørge, men måtte ta seg av en fødsel. Den klare irritasjonen over min oppførsel og sorgen som så tydelig skinte gjennom i hele kroppsholdningen, er beundringsverdig. Jeg følte meg virkelig ille til mote av å forstyrre sorgen slik jeg gjorde.

Jeg er ikke helt sikker på hvem andre som har vært på laiv, men hun som spilte Siv Olavsdotter og jounarlisten, var også veldig flink. Den dama som alltid dukket opp med penn og papir og på underlig vis alltid var der når man skulle ha en privat samtale i en krok, skal ha komplimenter for sitt herlige nysgjerrige smil!

Ellers har vi ekteparet Malfang, som begge var herlige. Jeg elsket Tord/Abraxas uttrykk når vi fortalte ham at han ikke var rikest og ikke var dødseter :D Stakkars! Hele sossen hadde gode kostymer og jeg opplevde aldri off-laiving fra den kanten!

Jeg vil takke alle jentene som spilte gutt/mann:
- Rune Puro, var søt. Han spilte på plottet sitt hele tiden og var flink til alltid å være i rolle! - Nihil Puro har jeg et eget avsnitt om over!
- Søren Fix/Fabion Prunk, ble spilt av Maja og hun storspilte. Det å være den joviale ungkaren, Fabion, gjorde du på en herlig måte. Særlig utpå natten :D
- Jean-Jaques/Blatta var begge flotte. Du var gutt uten å være overdrevent gutt! Den litt snikende måten å være gutt, er ikke lett, men du fikk det til! Du var også flink til å spille plottet ditt.

Ja, det er nok mange flere som fortjener komplimenter, men jeg skulle fortelle hendelser jeg husker...

Hmm... Det var jo særlig èn hendelse få fikk være med på og det var den natten Nina Puro, Rosmerta og Edda Styx satt alene på kjøkkenet og drakk. Det er det jeg vil beskreive som tre arrangører som er redde for at laiven skal ta slutt. Vi satt i rolle i to timer! Edda Styx som duellerer med Nina Puro i fylla! Jo, der burde vi hatt publikum ;). Der var det også mange ting som kom fram. Edda fortalte mye om mysterieavdelingen, som ikke skulle vært fortalt. Blant annet at hun hadde ledet avdelingen i mange år. Da fant Rosmerta ut hvem som skulle redde vertshuset hennes!

Ja, jeg må vel unnskylde meg litt til Nina Amalie Styx og Luther Lyn. De var veldig flike til å finne ut av ting de ikke skulle vite. De forsøkte seg flere ganger på drap på de som faktisk var dødsetere, men ingen av dem døde, mirakuløst nok... Dere burde ha blitt tatt hånd om av dødsetere!

Ja, også det brevet fra Josefine Conell da! Der det sto at Luther Lyn spiser misstenkelig mye, er det rart vi ikke stolte på deg? Du hang med Ambrosfamilien og kunne fint ha funnet ut mer, men du studerte Luther Lyn og hans spisevaner har nok lite med dødsetere å gjøre.

Det var ganske mange brev i omløp og det ene var det Ellinor Melwyn som hadde. Dette fikk Edda beskjed om av sin venninne, kokken Hortensia. Ellinor fikk med seg Edda ut i kulden for å lete etter brevet i snøen, når hun hadde det under hodeputen! Den ekle lille... Der har vi en ung, profesjonell laiver som visste et og annet om å drive vertshus. Jeg undres på hva Madam Rosmerta skulle gjort uten henne.

Så kan jeg huske et off-laiv øyeblikk som var veldig gøy. Jeg og Ronja/Nina, hadde ansvaret for å lamme alle dødsetermisstenkte på loftet når Voldemort skulle komme. Da ville vi hindre at det var helt åpenbart hvem som var dødsetere. Alle var ganske forvirret når vi sperret av områder og tok med oss utvalgte folk inn dit. Men Sverre Styx lot seg ikke forvirre. Kalt og rolig talte han opp hvem som manglet og mente at noe måtte gjøres. Dette kunne vi ikke ha noe av. Han kunne forhindre at alt gikk som planlagt. Derfor tok jeg ham med inn på et rom og sa noe slikt som:
"Du er lammet av gompen, gå og legg deg i min seng på rom 3 og ligg der til du blir funnet, det kan ta litt tid." Jeg hadde sakt dette til flere og de hadde pent gått dit jeg ba dem gå, uten å tenke over hvem jeg sa at hadde lammet dem.
Sverre derimot reagerte: "Gompen!?!" Vi som gang på gang hadde gjort det klart at "Gompen er gomp", kom nå og sa at gompen hadde lammet han. Stakkars Sverre ble ganske irritert, men gikk pent og la seg.

Ja jeg minnes også med fryd den stunden jeg spilte litt gal. Alt det jeg, som arrangør, visste, ble litt slitsomt og den gamle damen begynte å bli for seriøs for meg. Derfor fant jeg ut at ting hadde ramlet for Edda Styx. Da tror jeg det var mange som mistet sitt holdepunkt, sin klippe. Sverre, Lavendel, Purofamilien, Luther, Nina Amalie, svartspanerne og flere skulle alle kurere meg. Til føniksordenen sa jeg da at alt var spill, men alle er jo ikke i føniksordenen. Det var ganske irriterende at Luther forsøkte å presse en bezoar inn i munnen min. Han er sterk! Takk gud for at jeg klarte å lamme ham! Da gikk det litt over styr og jeg lot Madam Rosmerta "kurere" meg. Men jeg fikk Aurora Ask til å spille like gal :D, og det var ganske komisk. For på det tidspunktet Voldemort kom, var Aurora gal, Eir Styx under befalio, to svartspanere døde og Mary Ahn Lee så gal at vi stengte henne nede i kjelleren. Er det rart vi ikke var trygge?

Det ligger mye arbeid bak den helgen og det er trist at det er over. I skrivende stund er det en uke siden jeg ble vekket opp av rop og ståk nedenunder. Da hadde noen drept Kathleen Honey Smith med strupekutt tidlig om morgenen. Stakkars Kathleen! Hun sov på loftet sammen med Artamos, Luther Lyn (som var under Befalio), Serva Evelyn "Sørviss" og Lorenzo da Calabrone (som var under befalio). Hun var den eneste der oppe som ikke ble kontrollert av, eller var dødsetere. Off-live samtalen i kjelleren før hun fikk ny rolle, var ganske komisk. Stakkars, hun var så frustrert! "De satt bare der og så på!"

Jeg er imponert over hvor tidlig folk gikk og la seg. Vi måtte jobbe med å holde folk våkne til hendelsene våre. Når varulven kom, hadde alle lagt seg, men det var kanskje like greit? Den andre kvelden var det veldig lite folk våkne, men det var ikke fordi alle sov. Dødseterne forsvant ned i kjelleren og et par deler av huset forsvant med hvite bånd, en del mennesker forsvant (inn på de avstengte områdene av huset), Zalmon Buffone sov! Jeg samlet en del mennesker i stuen og lekte selskapsleker. Jo da, det var vanskelig å få folk til å holde seg våkne til midnatt. Vi trodde vi skulle slite med å få folk i seng!

Om morgenen var folk derimot tidlig i gang. Til duelltreningen mandag morgen, var det bare Luther Lyn og Nina Amalie Styx som ikke var våkne. Jeg som trodde huset skulle være stille til rundt 11, ble vekket av mord i morgentimene.

Hmm.. Mord, ja. Dem var det muligens litt for mange av? Skal jeg se hvilke jeg husker:
1. Siv Olavsdotter, svartspaner
- Drept av "gompen", Mia Hansen, da hun ble med ned for å se på katten
2. Jean-Jaques, fransk
- Drept av varulven
3. Kathleen Honey Smith
- Drept av Artamos, strupekutt
4. Couquette Rousseau, fransk
- Drept av en feilbrygget Levende døds drikk, servert av Lavendel Styx og Maud Ambros
5. Søren Fix, svartspaner
- Drept av gompen? Eller Artamos? Ute i sneen..
6. Rosemary Darleen Smith
- Drept av gompen da hun ble med ned for å hilse på katten
7. Cora Ask, moren til Aurora Ask, hatt affære med Edmund Ambros
- Drept av Maud Ambros og Adeline Malfang i samarbeid med mennene deres.
8. Rakel Puro, Ravnklos arving
- Drept av Voldemort

Så har vi alle som ble forgiftet og forbannet da!
Jeg kranglet med Maud Ambros og det endte i en duell på toalettet og jeg ble liggende igjen lammet. Det var grundig irriterende at det ble så mye oppstyr så jeg bestemte meg for å si at jeg hadde sovnet. Det er litt flaut å bli funnet lammet i støvet på do!

Nå har jeg skrevet fem sider ganske usammenhengende. Men likevel kan det kanskje være noen finner litt glede i å lese mine tanker rundt det som skjedde.

Mvh
Marit Styx, alias Edda Styx