Laurië Lantar Lassi Súrinen  

Hamlet på Oslo Nye

Mannen bak stykket Hamlet er den kjente dramatikeren William Shakespeare som blei født i England i 1564. Han døde i 1616, 53 år gammel.
Shakespeare var både skuespiller, dramatiker, poet og teateradministrator, og skrev til sammen over 40 verk i løpet av livet. Komedier var det han skrev mest av, men han har også skrevet flere Tragedier, som Hamlet, Historieske spill og noen Eventyrspill, som handler om overnaturlige ting.

Hamlet er som nevnt en tragedie som handler om den Danske prinsen Hamlet som nylig har mistet sin far. Han får så se sin fars gjenferd som forteller ham at det var hans egen bror, Hamlets onkel, som drepte ham. Faren sier til Hamlet at han må hevne drapet utført av onkelen som nå er konge etter å ha gifta seg med Hamlets mor. Hamlet vet ikke hva han skal gjøre og spiller gal for ikke å hvis sine tanker. Han får en skuespillertrupp til å spille en lignende scene som drapet på faren og får bekrefta sine mistanker mot onkelen da han styrter ut, uten å orke å se hele. På grunn av en feil dreper han rådgiveren på slottet, i stedet for onkelen, og faren til Ofelia som Hamlet har et slags forholdt til, og blir sendt bort, men kommer seg hjem igjen. Han blir utfordret til fektekamp på falske prinsipper av kongen og broren til Ofelia som blei gal og siden drukna seg da Hamlet blei sendt vekk. I fektekampen blir både Hamlet og Ofelias bror stukket av korden med gift, og blir dødelig såret. Moren til Hamlet drikker av et giftbeger og dør. Hamlet stikker så ned kongen da han får vite at fektekampen var satt opp for å drepe ham, før Hamlet dør selv.
På wikipedia, oppslagsverk på nett, skrives det følgende om stykket Hamlet av Shakespeare: ”Sjelden har et enkeltstående verk klart å oppsummere nesten alt hva menneskene har vært opptatt av siden tidenes morgen som nettopp skuespillet Hamlet gjør. Her finner man temaer som ulykkelig kjærlighet, grensen mellom det «virkelige» og det «uvirkelige», blodhevn, ære og ansvar, far/mor og sønn rollen, lojalitet, galskap, selvmord, forrederi og plikten. Nesten ingen andre skuespill eller litterære verk har klart å trekke frem så mange temaer og laget en historie rundt dem.” Dette synes jeg beskriver stykket veldig bra, og synes også dette gir et veldig godt bilde på at Hamlet fortsatt er aktuelt i dag, og hvorfor det er det.

Regissøren bak Hamlet på Oslo Nye Centralteater er Carl Jørgen Kiønig. Han har selv uttalt at det han ønsket mest med stykket var å få fram historien, spesielt for de som ikke kjenner handlinga fra før. Jeg synes også han hadde lagt mye vekt på hevnspørsmålet. Hamlets tanker fram og tilbake på om det er riktig eller galt å følge det faren har lagt på ham. Hevntragedier, som dette er, blei innført av Thomas Kyds (Den Spanske Flue) noen år tidligere, og han lagde et mønster på dette som Shakespeare på mange måter følger i Hamlet. Men det at han lar hovedpersonen nøle var noe nytt. Usikkerheten til Hamlet, og hans grunning fram og tilbake, spørsmålstegnet ved Hevntanken var en veldig nyskapende tanke på Shakespeares tid, som han også har i Romeo og Julie. Skuespillet har blitt sett på som en sterk kritikk mot nettopp blodhevn og æretsdrap, og selv om det var en verdig ny tanke kan dette ha vært et budskap som Shakespeare ville ha fram. Æretdrap har blitt en mer og mer aktuelt tema i Norge i den siste tida. Oftere og oftere hører vi om æretsdrap også her i Norge gjennom media. Dette viser at Hamlet absolutt er aktuelt.
Jeg synes også at det var en veldig fokusering på Hamlet i denne oppsettinga av stykket. Det tror jeg har mye med at Aksel Hennie, som spilte Hamlet, er i særklasse når det kom til skuespillerprestasjoner. Har lest en anmeldelse der de lurte på om det var med vilje at regissøren hadde plukket ut så mye dårligere skuespillere ellers, fordi Hamlet (Aksel Hennie) da blei framhevet.
Fektekampen mellom Hamlet og Laertes var veldig stilig fremstilt, der de fektet ut mot publikum og svarte veldig bra på hverandres utfall og blokkeringer.

Som nevnt over er Aksel Hennie, Hamlet, i særklasse. Han spiller Hamlet på en veldig troverdig måte, selv om det er en vanskelig rolle. Han gir også mening til ordene, i motsetning til mange av de andre skuespillerne som mer messer fram replikkene som noe de har lært på rams. Den nest beste skuespilleren må være Andres Hatlo som Polonius. Han har en veldig humorsistisk spillestill som skiller seg ut. På en måte synes jeg dette går dette greit fordi Hamlet gjør så narr av ham, men på den andre siden liker jeg ikke at han er så gjennomført latterlig da han faktisk er rådgiver på slottet.
Ellers synes jeg de fleste ikke greier å framstille sin person realistisk. Et par som Kyrre Hellum, Horatio, og Kyrre Hugen Sydness, Claudius, har bedre perioder, og gjør det ganske bra i enkelte scener, f.eks. Claudius sin monolog, men ellers tror man ikke på dem heller. Line Heie Hallem, Ofelia, gjør en tam og uengasjert figur. Flere ganger føler man bare at det eneste hun gjør er å punktere Aksel Hennies følelsesladde monologer. Men den jeg synes gjør en absolutt dårligst jobb er Cecilie Enersen, Rosenkrantz. Jeg forstår til tider ikke hva hun har på scenen å gjøre, rollefiguren er ikke blant de viktigste og måten hun spiller på, med overspilling og uengasjert spill, trekker henne bare mye lenger ned. Til tider har man også problemer med å høre hva hun sier. Dette gjelder ikke bare henne, men flere av de andre skuespillerne. Det at de spiller uten mikrofon, ser jeg i utgangspunktet på som positivt fordi det ofte blir mer naturlige stemmer, men det funker ikke veldig bra hvis man ikke hører hva de sier uten.

Scenografien er veldig enkel, men også veldig "brukbar". Trappa som kan skyves ut og inn kan brukes til mye forskjellige, og kan framstå som forskjellige faste ting, samtidig som den er lett å bruke for å få fram f.eks. status. Det er en et veldig mørkt scenebilde, som gjenspeiler det dystre i stykket. Scenen er ganske liten og de bruker også mer en selve scenen i stykket. Salen blir også tatt i bruk, og det blir spilt både bak og over publikum, noe jeg synes er et spende grep.
Så vidt jeg kan huske var det bare musikk når gjenferdet av Hamlets far var på scenen. Dette helt sikker for å bygge opp om mystikken og det overnaturlige i at en død vandrer igjen på jorda, at det ikke er helt virkelig. Musikken var av Julie A. Clark.
Husker ikke så mye direkte av lyssettinga, men synes den var effektfull. Husker at det var spesiell lyssetning når gjenferdet av faren kom på; blått kalt lys, som sammen med musikken også hjalp til med å få fram det overnaturlige i den scenen. Husker også lyset i scenen med Claudius sin monolog, der det skrus på parallelt med at han tenner et stearinlys som står det, og slukkes samtidig. Var veldig effektfullt. Husker at de brukte både kalde og varme farger, men kan dessverre ikke trekke fram eksempler, selv om jeg synes og huske at det var mer av de kalde fargene, noe som kanskje er logisk når vi tenker på at det er en tragedie. Lyssettinga på Aksels Hennies monologer er også veldig vikningsfull. Bare kanten av scenen er opplyst, og alt bak er svart. Dette får rollen Hamlet til å virke veldig alene i sine tanker, noe han helt klart er. Men samtidig blir det at han er så nærme publikum et binneledd til dem.
Kostymene synes jeg var ganske tidløse og enkle. Det gikk i mørke kledninger med enkelt snitt. Den som skiller seg mest ut er Gertrud, Hamlets mor, som har på under nesten hele stykket en rød kjole. Rød forbindes med kjærlighet og begjær som kan peke mot hennes raske giftemål med Claudius, Hamlets onkel. Men det kan også spille på at hun er merket, dog ubevist, av mordet på sin tidligere mann ved å ha giftet seg med hans morder. At kjolen er rød som blod. På slutten derimot har hun en hvit kjole som jeg tror skal vise hennes uskyld i drapet. At hun giftet seg med Claudius uten å vite noe om ugjerningen. At hun hele tida har vært ren og uskyldig.
Ofelia går i hele stykket med lyse klær. Dette sannsynligvis for å vie hennes uskyld oppi alt det fæle som skjer rundt henne. Derimot går Claudius, morderen, alltid i helt mørke klær, ikke en gang med den hvite skorta inni som de fleste andre i stykket har. Hamlet starter helt i svart, som helt sikkert skal vise hans sorg over farens død, men får seinere en hvit skorte.