Laurië Lantar Lassi Súrinen

Eomer and Eowyn: the untold story!

av Stubb

Mange, om ikke alle, vet at etter hendelsene i LOTR dro Eowyn med Faramir til Ithilien og gravde i jorda, mens Eomer dro tilbake til hestene sine.

Og mange, om ikke alle tror at disse to var søsken.

Det var de ikke.

Det viser seg, ifølge et eldgammelt kjærlighetsbrev funnet i Medusheld, stappet inn mellom to tømmerstokker som isolasjon, at Eomer og Eowyn ikke hadde samme foreldre.

I brevet utrykker Eowyn sin kjærlighet overfor Eomer, og klager sin nød i store ordelag, for hun kan ikke vise sin kjærlighet åpenlyst.
Det hun skriver er at gutten som egentlig var Eomer døde bare timer etter han ble født, men siden hans far var en så høytstående person, ble liket byttet ut med en tjenestekones guttebarn, som hadde blitt født bare dager tidligere.
Eomer ble oppdratt som Eowyns bror, og hun som hans søster, men når de nærmet seg tenårene og etter det, følte de begge at de var glad i hverandre på en spesiell måte. Eomer innså plutselig en dag at han var forelsket i sin egen søster, og dro samme dag ut på et viktig hasteoppdrag, fullstendig fiktivt.
Eowyn følte et savn mens han var borte som var sterkere enn for enhver annnen i familien som var borte, og i løpet av hans fravær skjønte Eowyn at hun hadde gjort noe utilgivelig; forelsket seg i sin egen bror.
Etter det ble hun tankefull og innesluttet, mens Eomer var oftere og oftere ute på oppdrag.
Så en dag døde Eowyns tante, og hun kalte Eowyn til seg på det siste, og i enerom fortalte hun Eowyn historien om hvem hennes bror egentlig var, Eostain, sønn av Eomold.
Eowyn ble også fortalt at henens far hadde drept en tjenestemann som fikk vite på det, og truet med å avsløre dem, så hun turte ikke si sannheten til andre enn Eomer.
Eomer brast da i gråt og turte endelig gi uttrykk for sin hemmelige kjærlighet til Eowyn, og Eowyn omfavnet ham og fortalte hengivent at hun hadde følt det på samme måte i flerfoldige år.

Men de kunne fremdeles ikke vise sin kjærlighet åpenlyst, de måtte møtes i mørke kroker og skjulte skogholt.
Men de ble igjen splittet, av hendelsene vi hører om i LOTR. Eowyn ble igjen sorgfull og innesluttet, og Eomer kjempet taprere enn noen gang, for ingen er mer beasatt av å vinne og overleve enn han som har sin elskende ventende hjemme.

Etter alle tumultene, og spesielt etter Svartskyggeprøven, ble Eowyn så svak i sitt hjerte og sin sjel at hun hadde forelsket seg i den første som rakk ut en hjelpende hånd. Hånden tilhørte tilfeldigvis Faramir, en finslepen og elegant sjarmør, som smeltet Eowyns svake hjerte med sin søte tunge, og etter hun, fremdeles i halvørske, hadde lovet ham sin hånd, var det ingen vei tilbake.
Eomer tenkte på sin kjære konstant, men etter hvert som han nærmet seg Mordors skygge, følte han at hjertet hans ble svakere, all kjærlighet han tidligere hadde kjent ble svakere og forsvant nesten helt, også hans kjærlighet til Eowyn, og dette ble forsterket av en følelse av at Eowyn hadde forlatt ham.

Dette fikk et tragisk utfall. De to elskende fant riktignok kjærligheten igjen, men da var det desverre alt for sent å finne ordentlig tilbake til hverandre og leve sammen, skandalen ville vært alt for stor.
I stedet måtte de leve hver for seg, langt fra hverandre, med hver sine plikter.
De lærte seg begge å lese og skrive, for å kunne sende kjærlighetsbrev, og Eomer hadde flere besøk til Ithilien enn til noe annet sted i Middle-Earth.
Jeg skal ikke komme med spekulative rykter, men det sies at de to søsknene tilbrakte svært mye tid i enerom, i de innerste rommene i Faramirs hus. Det ble sagt at de hadde nok mye å snakke om, de så jo hverandre så sjelden, men et faktum er at flere av Faramir og Eowyns døtre og sønner hadde særdeles blondt hår, kraftige trekk og kroppsbygning, noe som er litt pussig, siden deres far, Faramir var sorthåret og glatt i trekkene, og dessuten en del spinklere enn store, sterke Eomer.

av Stubb